Angående Bonitering

Bruks områder.
Denne rasen er aktiv og bør aktiveres mentalt med for eksempel agility, dressur, freestyle, spor, tur kamerat og veldig lojal venn, m.m. Hendig størrelse og ta med seg overalt på reiser, båtturer, hytte turer osv.

Rasen ble godkjent i NKK;
Rasen ble godkjent i NKK juli, rasestandarden klar fra oktober 2008.

Rasen ble godkjent i SKK;
1.1.2007 inn i annexregistret
1.1.2008 rasen kan stilles på offiselle utstillinger.

Rasen ble godkjent i CMKU;
Rasen ble godkjent i CMKU (Tsjekkia) 1980.

 

Bonitance.

Bonitance/ bonitering er den Tsjekkiske rase klubbens avls godkjenningen som gjøres etter at hunden er fyldt ett år. Det er forskjellige graderinger en hund kan bli godtkjent  i og den må ha fått en første kvalitet på utstilling før godkjenning. Det er et panel av ekspertise på rasen som sammen bedømmer om hunden blir godkjent eller ikke. Det er mange graderinger på et bedømnings skjema som skal fylles ut. Hunden blir målt og veid nøye og skal mønstres. Etter nøye vurdering blir hunden "klassifisert";

Godkjent og kan brukes mot alle andre boniterte hunder.

Godkjent men kan bare brukes med hunder den Tsjekkiske raseklubber anbefaler for deg.

Ikke godkjent for avl.

Bruker man en hund i avl i Tsjekkia før den er bonitert eller med en annen hund som ikke er bonitert kan en ikke boniteres tispen senere og få stamtavle på valpene. Dette blir litt komplekst i Norge da vi er medlem av NKK/FCI og har samme regler som CMKU med NKK stamtavler. I norge behøver vi heller ikke søke ved parring eller å melde valpekull til KPPPK, kun registrere valpene i NKK.

 

Bonitationskoder

Pelsfarve

I                   Black/tan

II                   Brown/tan

III                 Gul (Blond)

IV                 Blue/tan

V                  Rød

 

A. Helhedsinntrykk

Typisk                                 1

Ikke typisk                          2

Under minste høyde          3

Fin/spinkel                          4

For fin/spinkel                    5

Over maksimum høyde     6

Grov/kluntet                        7

For grov/kluntet                  8

 

B. Kjønnskarakterer

Tydelige                             1

Utydelige                            2

Kryptorchid                        3

Monochid                           4

 

C. Hode

Ifølge standarden               1

Pincherformet                     2

Epleformet                          3

Grov                                     4

Tydelig stop                        5

Mindre tydelig stop            6

Ikke tydelig stop                 7

Utbulning i nakken             8

Fontanel                              9

 

D. Bitt

Saksebitt                             1

Tett saksebitt                       2

Åpent saksebitt                   3

Uregelmæssig tannstilling  4

Tungebitt                               5

Overbitt                                 6

Underbitt                               7

Svakt tannsett                       8

Vigende tannsett                  9

 

 

E. Tenner

Fullt tannsett                                       1

Manglende fortann I                           2

Manglende P1                                    3

Manglende P2                                    4

Manglende P3                                    5

Manglende M                                      6

Manglende mere end 5 tenner          7

For mange tenner                                8

 

Manglende tenner i overmunn  ___

Fortenner     - venstre side    I1, I2, I3

                      - høyre side        I1, I2, I3

Hjørnetann    - venstre side     C

                      - højre side        C

Små/premolare kindtenner

- venstre side P1, P2, P3, P4

                      - høyre side    P1, P2, P3, P4

Store/molare kindtenner   

- venstre side M1, M2

                      - høyre side    M1, M2

 

Manglende tenner i undermunn  ___

Fortenner     - venstre side      I1, I2, I3

                      - høyre side         I1, I2, I3

Hjørnetann    - venstre side      C

                      - høyre side         C

Små/premolare kindtenner

                      - venstre side P1, P2, P3, P4

                      - høyre side    P1, P2, P3, P4

Store/molare kindtenner   

- venstre side M1, M2, M3

                      - høyre side    M1, M2, M3

 

F. Øyne

Mørkebrune                       1

Brune                                  2

Lysebrune                          3

Gulbrune                            4

Utstående                          5

Tettsittende                        6

 

G. Ører

Solidt festet i V-form        1

Små                                   2

Lange                                 3

Korte                                  4

Bredt ansatte                    5

Lett hengende                   6

Noe hengende                  7

Bløte                                   8

 

H. Pels

Kort, tett                             1

Kort, tynn                           2

For fint                               3

Grov                                   4

Lengere på hele kroppen   5

Lengere på ørerne              6

Lang                                   7

Skallet på hode                8

Skallet på krop                  9

Skallet på ører                   10

 

CH. Pigmentering

Delt brystmerke                 1

Udelt brystmerke               2

Manglende snutepigment  3

Lys(e) plet(ter)                    4

Hvid(e) plet(ter)                 5

Mørk(e) plet(ter)                 6

Manglende pletter              7

Hvit plet over 1 cm2          8

Stort hvit brystmerke      9

Hvit merke på ben           10

Brune avtegninger               11

Lyse negle                          12

Sort overleppe                     13

Helt sort hoved                   14

Helt brunt hoved                15

Brun overleppe                    16

 

I. Hals

Ifølge standarden              1

Kort                                     2

Kraftig                                 3

Lang                                    4

For lang                               5

Feil båret                             6

 

J. Brystparti

Ifølge standarden               1

Over albuen, flat                 2

Flat, smalt                           3

Bredt, tønneformet             4

 

K. Krop

Ifølge standarden               1

Svairygget                           2

Buet rygg                             3

Smal rygg                            4

Smalskuldret                       5

Ubalanseret                        6

Meget buet rygg og skuldre 7

Steilt bakparti                     8

Udstående hofteben          9

 

L. Forben

Normal statur                      1

Utadbøjde albuer               2

Innadbøyde albuer             3

Kalveknet                            4

Hjulbent                               5

 

M. Bakben

Normal statur, korrekt -      1

Smalt ansatt                        2

Bredt ansatt                         3

Tettstående                          4

Steilt ansat                           5

Hjulbent                                 6    

 

N. Hale

Høyt båret                           1

Lavt båret                            2

Meget høyt båret                 3

Meget lavt båret                  4

Feil båret                              5

Kroget                                   6

 

O. Bevegelse

Typisk, regulær                   1

Irregulær                               2

Lett begrenset                     3

Begrenset frem                   4

Begrenset bak                    5

Små, korte bevegelser        6

 

P. Temperament

Rolig, fryktløs                      1

Nervøs                                 2

Aggressiv, hissig                3

Sky                                       4

 Fritt oversatt feil kan forekomme.

 

Farger og pels.

Black and Tan:
Black and Tan er "grunnfargen" i rasen og var den eneste fargen som ble registrert tidligere. Fargen fantes bare som homozygot (en dominant variant som bare bærer på genet av denne fargen og ingen annen farge). Den finnes også idag som heterozygot (fortsatt en dominant farge men bærer på andre fargegener som f.eks. Yellow, Brown and Tan osv.).
Om 2. stk homozygote, black and tan individer parres så fødes bare black and tan valper. Parer man en homozygot black and tan med annen farge kan eventuelt en annen farge fødes, men det tilhører sjeldenheten.
Å avle homozygot black and tan er ganske vanskelig da det fargegenene er så utblandet.


Brown and Tan:
Brown and Tan er idag, en relativt uvanlig farge fortsatt. Den er resesiv som innebærer at begge foreldrene må være bærer av genet for at det skal kunne fødes en valp av denne fargen. Man kan parre en gul hund (ikke rød) med B/T da denne fargen er resesiv og resultatet kan bli et avkom av fargen Brown and Tan.


Red:
Red er en dominant farge og dominerar over de fleste andre farger, UTENOM Black and Tan. Det fødes fler och fler individer av denne fargen, men den er fortsatt uvanlig. Det er helt okey å parre 2st røde individer da dette kan gi ett resultat i otroligt velfargede og mørke individer.


Yellow:
Yellow er en lysere variant av Red og er ikke dominant. Yellowfargen er et resesiv gen og det kan bare fødes Yellow valper om begge foreldrene er bærer av genet. Man skal ikke parre 2st Yellow individer da dette kan medføre helseproblem.


Blue and Tan:
Blue and Tan er en enormt uvanlig farge. Det menes å påstår at det finns et helseproblem i fargen, men det er ingen statestikk på dette. Fargen er resesiv och begge foreldrene må være bærer av genet for at det skal kunne fødes et Blue and Tan farget individ. Man skal ikke parre 2st Blue and Tan individer da man i såfall frykter et ev. helseproblem. Fargen har gitt problem i andre raser.

Ny farge lilla.

Merle:
Denne fargen er ennå mer uvanlig, en type flekkete farge. En bør lese om fargen merle i andre raser da det har vært helseproblem der. 

 Problem hos fargen blue and tan i andre raser:
Det er ikke nytt at denne fargen har gitt problem i andre raser. Problem har bla. funnets hos DvergPincher och Dobberman. Når disse problemene ble oppdaget og man hadde en statestik på at det var negativt valgte FCI å ta bort fargen av standarden. Det størsta problemet med fargen var pelsavfall i tidig alder samt hudproblem.

Raser med fargen uten noen direkte problem:
I chihuahuan har fargen Blue and Tan alltid funnets og noen større problem har ikke blitt dokumentert. Det sies at man ikke bør parre 2 individer av denne fargen da det kan resultera i helseproblemer.
Shelti har en blå variant som heter Blue merle. Hos denne rasen har denne fargen alltid funnets og ses ikke som noen helsefeil.
Beauceron, denna rasen har en blå farge. Denne fargen kallas merle och er 1 farge av 2 hos rasen.

Feil fargede PK individer

Hvite flekker:
Idag er alle farger godkjendt i rasen men et exempel på feil er en Black and Tan med en stor hvit flekk.  Idag står det i standarden at en hvit flekk større enn 2cm skal klasses som en feil på individet. De hvite flekkene ser man oftest på brysten i større størrelse men også på bena og kalles da oftest for sokker.

For mye tan:
Det finns en del individer som har for mye tan i bla. ansiktet og/eller brystet. Det vanligste er at det er for mye tan på brystet. Ifølge standarden skal tanen ha 2st trekanter som deles på brystet. Om tan trekantene går sammen er det ingen diskvalifiserende feil og er ofte vanligt hos homozygote Black and Tan individer.

 

Hårlags varianter.
Det er to varianter, langhåret og korthåret Tsjekkisk Rottehund. Den langhårete varianten er godkjent i Tsjekkia, men pr.2009 er det ikke i Norge og Sverige egen rasestandar for varianten. Forventer at NKK og SKK oversetter standaren og "godkjenner" denne varianten i 2010.. 

Den korthårete varianten er den orginale Prazsky Krysarik.

 

Dårlig pelskvalitet og pelsavfall.
Dårlig pelskvalitet og pelsavfall er dessverre et problem i rasen. Det kommer ikke opp hos alle individer men er ganske vanlig hos black and tan. Oftest kan man ser det på unge individer når de bytter fra valpe pels til voksen pels og når de bytter tenner. Pelsavfall kan forekomme også hos voksne individer, da spesiellt på vintern. Oftest kommer det av for lite sol og frisk uteluft, folk er for forsiktige med å la hundene sine være ute på tur om vinteren. Bruk evt en ullgenser på de el. lig og la de få litt varme  inni jakken om dere blir stående stille. En hund har behov for å komme ut i den friske luften og være ute i lyset selv under vinterhalvåret. Huden behøver UV-strålene som gjør at viktige vitaminer lettere tas opp.

De vanligste delerne av kroppen som en TR mister pels på er hodet, ørene, halsen og magen. De kan også miste pels på ørene om de forfryser.

Selvsagt kan pelsavfall også komme av feks, dårlig for, vitaminmangel, nedsatt imunforsvar, hudsykdommer, m.m.

 

Tenner.
En normal hunds permanente bitt inneholder med andre ord sammenlagt 42 tenner, 20(6+2+8+4) i overkjeven og 22(6+2+8+6) i underkjeven.

Fremre delen av den det permanente bitter hos en voksen hund har seks fortenner (inciviser) og to hjørnetenner (canintenner) i både under- og overkjeve. Deretter følger kinntennene som nummereres forfra. På hver side finnes de første fire fremre kinntennene (premolarer, p1-p4). Bak dem sitter de bakre kinntennene (molarer, m1-m3), to i overkjeven og tre i underkjeven. Et komplett bitt inneholder altså tjue tenner i overkjeven, og tjueto tenner i underkjeven, totalt førtito tenner.

Hos små valper (med melketenner) finnes samtlige fremtenner og hjørnetenner og de tre bakre premolarerne (p2-p4). En valp har alltså fjorten tenner i vært kinn (6+2+6), sammenlagt 28 tenner. En valp som mangler en viss melketann kan, men må ikke, mangle samme tann i det permanente bittet.

Da PK nesten alltid mangler M3 regnes altså en PK valp med 26 tenner som "fulltannet".

Incisiver (I1-I3)
Incisivene er de fremre tennene, de som sitter mellom Canis. En hund skal normalt ha 4 stk av hver incisiv. Med andre ord to L1 nede og to L1 oppe, dvs 4 stk. L1 er de midterste tennene, L3 er de som sitter nærmest Canis. Totalt har hunden 12 incisiver.                                                                       

Canis (C)
Canis kalles på hverdags språket for ”huggtenner” eller "kanintenner". Normalt har en hund fyre stykker canis, to oppe og to nede.

Premolarer (P1-P4)
Normalt har en hund fire premolarer, dvs. 2 av hver premolar i overkjeven og to av hver i underkjeven. Premolarerne ligger mellom Canis og Molarerne. ( Pre = før, "før molarerne")

P1: Er de tennene som en fullvoksen hund oftest mangler. .

Molarer (M1-M3)
Normalt har en hund fire stk av M1 og M2, og to stk M3. M3 finnes bare i underkjeven. Molarerne sitter lengst bak i munnen på hunden, dvs. kinntennene. Totalt skal hunden ha 10 molarer.

Persisterende melketenner
Roten og kronen til en melketann skal erstattes når den permanente tannen annlegges og når roten løsner ramler tannen ut. Den permanente tannen trykker på undenifra. Ved 6 måneders alder skal valpen ha felt alle melketenner, og ha erstattet dem med permanente tenner. Det kommer nye kinntenner, to premolarer og alle molarerne. Om melketennene ikke faller ut ved normalt tidspunkt kalles det persisterende.
Oppstår dette problemet med din valp, konsulter med vetrinær om tenner bør trekkes. Dette er ganske vanlig på miniatyrhunder.


Tannfeil på PK -hva er normalt og hva godkjennes på en avlsvurdering?

I1-I3
Det er relativt vanlig at noen incisiver mangler hos en PK.
Ved avlsvurdering gjelder følgende:
Mangel av 1 stk oppe og/eller nede er godkjent.
Mangel av to stk oppe og/eller nede innebærer en større feil og individet kan risikere å ikke gå igjennom, men om individet har andre gode fordeler som kan bidra posetivt til avelen, kan hunden godkjennes.

Canis
Disse tennene mangles som regel ikke, og det er et krav at alle canistennene finnes ved avlsvurdering. Det må være de "voksne" hjørnetennene, ikke valpetenner. Det skal finnes fire stykker, to oppe og to nede. Det har forekommet at en hund har blitt godkjent uten en hjørnetann.

P1-P4
Mangel av noen premolarer er den vanligste tannfeilen hos PK.
Ved avlsvurdering gjelder følgende:
Mangel av flere P1-P3 er godkjent. Det registreres, men sees ikke på som en stor feil.
Mangel av P4 er diskvalifiserende, og hunden godkjennes ikke for avl (har forekommet ved andre store fordeler).

M1-M3
Ved avlsvurdering gjelder følgende:
M1 - Kan mangle i overkjeven, men ikke i underkjeven.
M2 - kan mangle i overkjeven, men bør finnes i underkjeven (kan godkjennes uten).
M3 - Mangles nesten alltid hos PK.

Bittfeil er relativt uvanlig hos PK. De skal ha et saksebitt, men iblandt kan det fødes individer med et annet bitt. Grove over- eller underbitt kan gi problemer for hunden, og er ikke ønskelig.

 

Fontanell.
Fontanell er en åpning mellom skallens ben. Disse åpningene er vanlige hos spedbarn, dereimot har ikke hunder normalt fontanell engang når de er nyfødte. Fontanell er uvanligt hos de fleste raser, men forekommer med høyere frekvens hos dvergraser. Fontanellen sitter oftest mitt oppe på hodet men det kan også forekomme at den sitter mot nakken. Normalt beskytter skallebenet mot støt og slag, men yttre vold mot en fontanell kan overføres direkt på hjernen og gi livstruende skader. Hunderaser med fontanell har også oftere vannhode (hydrovefalus) en andre raser.

Det anbefales ikke å avle på en voksen hund som har en åpen fontanell.

 

Blodsukker. 
Lavt blodsukker kan innebære døden for en hund uansett rase, størrelse eller alder. Det er oftest hos små raser eller hardt arbeidende raser med lite fett.Man kan ibland se at en hund har lavt blodsokker. De tydligste tegnene er bla, ustødig gange, slappe, trøtte øyne, pipete, munnfråde, dårlig almendtilstand. Du kjenner normal almend tilstand på hunden din så reager om disse syntomene utvikler seg da hunden kan bli veldig syk innen kort tid, 1 time. Utgangen kan være at hunden besvimer, går i koma, få hjerneskade og kan så dø eller måtte avlives.

 

Rennende øyne.
Rennende øyne er et ganske vanlig problem hos PK, de blir ikke dårlige av dette.
Med å vaske rundt øynene med litt vann iblandt så kan man motvirke eventuell irritasjon.
Væsken skal være klar i fargen. Gulaktig væske som et klissete er ikke normalt og vetrinær bør konsulteres.

Det finnes ingen andre kjente øyeproblem hos PK.

 

Kryptorkism e.
Kryptorkism forekommer ibland hos PK. Dette betyr at den ene eller begge testiklene ikke ligger på plass i pungen.  Om begge testikklene mangler ved voksen alder er hunden steril  om den ene mangler så er vanligvis hunden fertil men ikke stillbar på utstilling. At en hanhund har testiklene nede ved 8 ukers alder betyr ikke at de alltid kommer til å finnes nede i pungen. Det er en mulighet for at hanhundens testikler dras opp igen. Trangt bekken og trange kanaler er vanligt hos rasen och kan forårsake at at testikklene ikke vandrar ned ordentligt, men trekkes opp igjen. Om man skaffar seg en hanhund så kan man massere den. De flesta PK-hanner har begge testikklene på plass helt normalt allerede før 8-12 ukers alder eller litt senere men det kan være litt vanskelig å kjenne de så tidlig. De fleste har heller aldri problemer med at de drar seg tilbake igjen.

 

Hengende eller myke ører.
Dette er en klassiskt feil i rasen. Mange individer har myke ører, dette behøver ikke bety at ørnene ligger tett mot hodet men at de helt enkelt bare har myk brusk. På et flertal individer kan man se tippende øreflipper, da står ørene opp men øverste del av øret peker nedover.  Denna variant er ok men det ønskelige øret ifg standarden skal stå opp. Det er også individer som har henge ører som ligger helt flatt inntil hodet hele veien, det regnes som en feil.

Valper har myke ører som reiser seg litt opp og faller litt ned for så å stabilisere seg i ung voksen alder.

Noen forsøker å teipe opp ørene på valper/unghunder når brusken skal styrkes for å få ørene til å stå opp.

 

Tyst løpetid.
"Tyst løpetid" er relativt vanligt hos rasen TR. Å vite om tispen har løpetid kan være veldig vanskelig om hun ikke blør. Da må man følge med på om tispens vulva svulmer opp og se om hun forandrer personlighet, temperament eller oppførsel. Den sikkreste måten er å se hvordan hun reagerer i selskap med en hann hund som er i kjønsmoden alder. Obs om det bor tispe og hann hund i samme hus for tjuvparring.

 

Patella Luxation.
Patella Luxation er når kneskålan i varierende grad hopper ut av ledd. Dette er mest vanligt hos raser under 10kg i voksenvekt. Patella Luxation kortes oftest ned til PL.

Patella Luxation kan være et problem hos rasen.

Har man en så høy grad som 3 på noen av benen bør man operere og IKKE AVLE på individet! 

Man kan misstenke at ens hund har patella luxation om den hopper på 3ben feks. men det behøver ikke være tilfellet.

For å  teste din hund ska den ha fyllt 12 måneder.

 

Haleknekk
Haleknekk er en defekt på hundens hale. Defekten kan sitte på forskjellige steder men er vanligst å sitte på toppen. Hundene er ikke plaget av dette så det er ikke et helseproblem men det er en utstillings feil og en bør ikke avle på individet. Dette må ikke forveksles med en liten halekrøll.

Det er vanlig med kuppert hale i Tsjekkia så vi vet ikke om dette problemet er utbredt eller ikke. Å kupere haler i Norge og Sverige er forbudt.